Matberedskap i hagen: hva en vanlig hage faktisk kan bidra med

DSB anbefaler mat for én uke og rundt 20 liter drikkevann per person. Det rådet gjelder før du regner med noe fra hagen. Avlingen kan gi ferske råvarer, noen lagringsvekster og erfaring med hva som faktisk lykkes hjemme hos deg.

Tenk derfor i to lager. Beredskapslageret består av vann og holdbar mat som allerede er i huset. Hagen er sesongmat og en mulig tilleggsressurs når avlingen er høstet, frisk og oppbevart på riktig måte.

Faktagrunnlag

• Sist oppdatert2026-08-31
• Kilder5
• Kontrollpunkter3

Kjøkkenhagen erstatter ikke beredskapslageret

Matlageret skal holde i februar, ikke bare når hagen er grønn. DSBs råd om én ukes mat handler om tørrvarer, hermetikk og energirik mat som tåler lagring, ikke en salat som må spises i samme uke den høstes.

Vannrådet er rundt 20 liter drikkevann per person for en uke. Gulrot, jordskokk og potet gjør måltidene mer fleksible, men de erstatter ikke vannet.

Se derfor på hagen som et supplement. Avlingene styres av sort, jord, vann, temperatur, skadedyr og din tilgjengelighet for høsting. Robust beredskap bygger på noen få velkjente vekster, ikke på full selvforsyning.

Velg vekster du faktisk kan bruke

Potet, gulrot, hvitløk og jordskokk kan være aktuelle når du har jord, sesong og lagringsplass som passer. Valget avhenger av forholdene hjemme og av om du faktisk bruker avlingen.

En balkong eller pallekarm kan gi salat, urter eller sukkererter i sesongen, men ikke et beredskapslager. Prioriter vekster du klarer å høste og spise, framfor et lengst mulig navneregister.

Vekster som gir mest nytte hjemme

Del vekstene etter funksjon. Potet er en basisavling som kan lagres mørkt, kjølig og frostfritt. Gulrot krever steinfri jord og kjølig, fuktig lagring.

Hvitløk tar lite plass, men må tørkes før lagring. Jordskokk gir sen avling og kan tas opp etter behov, men bør plantes der du kan håndtere den.

Salat, ruccola, sukkererter og jordbær gir fersk smak i sesongen, men er ikke egnet som ukeslager. Høst dem mens de er gode, og bruk dem som fleksibel ernæring, ikke som kriselager.

Tomat, agurk og squash gir mye mat i varme hager eller drivhus, men krever mer varme og oppfølging. Prioriter lagringsvekster først dersom målet er robust beredskap.

Stedets begrensninger bestemmer prioriteringene

Vzanos ‘Høst og spis’-verktøy tar hensyn til adresse eller kommune og rangerer avlingene etter mestring, høsting og lagring. En pallekarm i Oslo, en balkong i Bergen og en kort sesong i Troms får ulike lister.

Bruk verktøyet før du kjøper frø. Velg én basisavling som metter, én fersk vekst for sesongbruk, og én sen avling som kan lagres litt lenger.

Hold avlingen i flyt uten å kalle den kriselager

DSB anbefaler å bruke lett bedervelige varer først – for eksempel salat, sukkererter og urter – og spare lagringsvekster til senere.

Poteter trenger mørk, kjølig og frostfri lagring. Gulrøtter holder seg best i kjølig, fuktig miljø. Hvitløk må tørkes og oppbevares tørt. Jordskokk kan ofte stå i jorden til den trengs, så lenge jorden ikke fryser.

Unngå å gjøre konservering til sikkerhetsprosjekt uten riktig kunnskap. Sylting, fermentering eller hermetisering krever separate mat‑sikkerhetskilder. Denne artikkelen fokuserer på avlingsvalg, høsting og enkel lagring.

Gå gjennom lageret før neste vekstsesong

Kontroller først vann og holdbar mat for én uke. Se deretter på høstede avlinger: Er de friske, lagret riktig og en del av måltider dere faktisk kan lage?

Bruk neste vår til å velge én vekst som kan lagres og én som gir fersk mat i sesongen. Da bygger du erfaring uten å telle frø eller planter i bakken som tilgjengelig mat.

Trenger du råd om sylting, fermentering eller hermetisering, må du bruke en egen matsikkerhetskilde for metoden. Denne guiden handler om avlingsvalg, høsting og enkel lagring.

Når hagen ikke bør telle i planen

Ikke regn med avling som fortsatt står i jorden, er angrepet av skadedyr eller mangler et trygt sted å lagres. Det er bare høstet og tilgjengelig mat som kan supplere lageret i dag.

Sjekk DSB direkte for oppdaterte råd hvis beredskapsrådene endrer seg. Hageplanen er et tillegg, ikke en vurdering av vann- eller matsikkerhet.

Mer på hage.vzano

• Høst og spis

  Sorter avlinger etter når de kan høstes og brukes.

• Beredskapshagen

  Avgrens hagens bidrag mot husstandens lager.

• Poteter

  Dyrking og lagring av poteter.

• Hvitløk

  Planlegging av hvitløk for senere bruk.

• Gulrot

  Velg gulrot som lagringsvekst i hagen.

• Salat og ruccola

  Ferske vekster som brukes tidlig.

• Sukkererter

  Planlegg høsting og bruk av sukkererter.

• Jordskokk

  Høst jordskokk gjennom sesongen ved behov.

Temaside

Finn flere forklaringer på temasiden Rettigheter, beredskap og offentlige beslutninger.

Spørsmål og svar

Kan en hage erstatte beredskapslageret?

Nei. DSBs råd om mat for én uke og rundt 20 liter drikkevann per person gjelder fortsatt. Hagen gir fersk sesongmat og noen lagringsvekster, men erstatter verken lagret mat, vann eller en plan for matlaging uten strøm.

Hvilke hagevekster er mest nyttige for matberedskap?

Poteter, gulrøtter, hvitløk og jordskokk har høy beredskapsverdi fordi de kan lagres og brukes i mettende måltider. Salat, ruccola, sukkererter og bær gir fersk mat, men er ikke egnet som ukeslager.

Hvordan hjelper ‘Høst og spis’ en konkret beredskapsplan?

Verktøyet sorterer vekster etter sted, mestring, høsting, lagring og frøvalg, slik at du velger få vekster som faktisk kan brukes i praksis i stedet for en generell beredskapsliste.

Hva kan jeg dyrke på balkong eller i pallekarm?

Velg kompakte avlinger som salat, ruccola, urter, sukkererter med støtte eller en potetkrukke med tilstrekkelig jord. Hold DSB‑lageret for mat og vann adskilt fra balkongavlingen.

Hvor ferske er rådene i artikkelen?

DSBs råd om mat og vann ble kontrollert 31. august 2026. Sjekk DSB direkte hvis myndighetsrådene endrer seg.